Jeg,- hvorfor all denne askesen- jeg vil jo bare kose meg litt!!!

Rart med denne kroppen, og dens evne til å prøve å fortelle deg hvordan den HELST vil bli behandlet. Feks. man tar et kakestykke eller en sjokoladebit, spiser i vei, og altfor ofte ender opp med å forsyne seg en til gang! Velværet brer seg, men etter litt tid daler energinivået, man føler seg delvis stinn og angrer i sitt stille sinn på sin egen forslukenhet. Hvor ofte har jeg ikke vært i en slik situasjon og sagt til meg selv-ALDRI MER-til neste gang ……………………
Likevel gjentar og gjentar det seg.
Jeg har filosofert over dette emnet: en kropp som ikke får drivstoff eller blir «tanket feil» vil reagere på et eller annet vis.
Kanskje føler man seg oppblåst, vondt i magen, trøtt, sliten, daff-lat-utilpass- for å nevne noe,
Eller merke muskel/leddverking- samtidig med at man binder væske.
Joda, kroppen er så inteligent at den klart viser hvordan ståa er.
Vi tror fortsatt at den maten vi spiser er proppfull av drivstoff og næringsemner. At brødet, melken, laksen og kyllingen vi inntar er sunt og livgivende.
Jeg elsker ferskt brød, men ender opp med magekrampe og matthet når jeg spiser det. Laks som pålegg eller middag er nydelig, til tross for den er omtrent oppdrettet ihjel! Melk sier de er for kalver, men nå tåler jeg faktisk melk-dvs helmelk i matlaging, men ikke som drikke. Hvorfor??
Jo-jeg har dessverre utviklet en gluten intoleranse som deretter forårsaket kjedereaksjoner på annen mat.

Heldigvis våknet jeg opp med alle vondtene mine,15 kg for tung, og med kronisk søthunger til en virkelighet hvor jeg måtte ta et valg:
skal jeg la meg styre av alle mine forslukne drifter eller ta vare på den ene kroppen jeg nå engang bor i.

Med vissheten om at jeg selv er ansvarlig for meg selv og min helse- for jeg LEVER faktisk-her og nå- har en kropp som skal bære meg livet ut-og har IKKE tenkt å si» HA DET» ennå. Derimot  ønsker jeg å bli gammel, ja, faktisk vital og livskraftig uten alskens alderdomsplager- uten diverse av medisiner for å døyve min likegyldighet fordi jeg ikke har valgt å ta vare på den ene kroppen jeg har.

Jeg kan jo ikke akkurat sitte på rompa og klandre samfunnet eller «gud vet hvem» for at jeg har valgt å få  en nytelsessyk og vanskjøttet organisme. Men brutalt sagt:  det var slik dagene var blitt, mens jeg lukket øyne og ører for realiteten og bedyret for meg selv at «man må jo kunne unne seg LITT godt.- dessuten var alle disse kosttillskuddene forferdelig dyre- og ikke virket de som forventet.

Valget var enkelt:
Jeg droppet ALT DET SØTE, SYNDIGE, GODE, begynte med vettug næringstilskudd og resultatet lot ikke vente på seg.
Før det var gått en måned var jeg i gang med trening, søthungeren forsvant mer og mer, væskeopphopninger forsvant og fordøyelsen fungerte. Alt dette skjedde så gradvis at jeg knapt la merke til det før jeg kom i en situasjon hvor jeg sto foran et kakebord og ikke hadde det spor lyst på godsakene! Da skjønte jeg hvorfor klærne var blitt store, magen mindre og livsgnisten sprutet over av vitalitet.

 


Og hva koster det meg: Jo max 45 kr dagen- som er mye mindre enn det jeg før «koste» meg med for å døyve ganens tiltrekning mot det søte og syndige. Og det beste av alt er : matbudsjettet er betraktelig lavere og økonomien bedre,
Aldri om jeg setter meg i en liknende situasjon mer hvor lystene skal få lov til å bryte ned en relativt vital, sunn og «frisk»kropp som trofast tjener meg så lenge jeg lever på denne jord.

Samtidig må man vite at mange års vanskjøttsel av kroppen må faktisk nødvendigvis ta den tiden som er nødvendig for å skifte kurs.

Uansett hvor utålmodig man er, så  er det viktig å huske at vi bor i en levende biologisk kropp, og vite at i enkelte tilfeller kan det ta opp til ett år å komme fullt på fote igjen etter feks 30-40 års rovdrift i motsatt henseende.

Hva gjør man i imellomtiden og deretter???

Jo, man fortsetter å innta sin daglige dose med livgivende næringsemner i tillegg til den daglige kosten vel vitende om at «verdens fineste maskineri» fortjener den beste pleie og stell vi kan gi den<3

Vil du vite mer: ta kontakt.

 

KROPPEN- DIN BOLIG.

 Hva betyr det?  Hva har det å gjøre med meg? Jeg spiser jo sunt, men du verden så trett, ukonsentrert og sliten jeg er. Jobben ligger som ei mare i tankene mine-og jeg rekker hverken det ene eller det andre—–hjelp! Til og med om natten grubler jeg……………….og kroppen verker!

Ja for vi «bor» jo i kroppen, ikke sant? La meg ta en liten tankereise for å sette vår bolig i et litt annet perspektiv- hvem ønsker ikke å bo i et hus hvor vi kan finne ro og hvile i mellom hverdages mange gjøremål. Vi ønsker varme, ly, harmoni, trivsel og de fleste av oss prøver så godt vi kan å holde huset ved like, kanskje pusse opp, oppgraderer, pynter og rydder for å skape trivsel og glede. Har du noen gang tenkt på at den kroppen vi bor i er i aller høyeste grad bolig for en annen del oss; noen sier «vår sjel», andre sier» mitt jeg», men uansett bor både du og jeg i en kropp hvor vi titter ut på omverden gjennom våre øyne og føler via våre sanser. Da undres jeg på: hva kommer det av at vi daglig putter inn i vårt «hus» alskens rariteter som på sikt kortslutter vårt sikringskap, bryter ned og forsøpler, skaper «rust» og tetter rør, hvordan vi daglig glemmer å rengjøre, holde ved like, ta vare på verdens fineste maskineri som trofast rusler og går, til tross for at renovasjonsvesenet har gått til streik og det hoper seg opp i alle kriker og kroker. Til og med om natten er det full aksjon i sikringeskapet hvor sikringene ryker og nettet har fått virus av overbelastninger……………………………

Hm, kan vi resette dataen, vaske vinduer innvendig og utvendig, foreta en rundvask-som de gjorde i gamledagene- kaste rusk og rask som har hopet seg opp, for ikke snakke om smøre knirkete hengsler og rense gamle rør og vannledninger………….???

Joda, det går ann-hvis man vil- husk bare at det er verdens fineste maskineri-som trenger omsorg og langsiktig behandlig. Til gjengjeld vil det tjene oss- innvendig og utvendig, mentalt og fysisk-hvis vi bare trykker på JA-knappen.