Funderinger

I går var jeg på besøk hos mitt lille barnebarn på 4,5 mnd, og han har nettopp begynt å spise fast mat. Mor kom med skjeen, han gapte ivrig, men det meste kom ut siden alt av næringsinntak fortsatt er nytt for en liten kropp. Det som var spennende var munnens bevegelser som ønsket litt mindre mat på skjeen, og «tyggebevegelsene» som gjentok seg.

Mor stappet inn mer, og småen viste helt klart at mindre munnfuller og «tygging» var det eneste saliggjørende  i denne prosessen. Den store lykken avsluttet med  tutkoppen med rent vann i som tassen sugde i seg gladelig.

Som liten vet organismen hva barnet skal gjøre: Små munnfuller og tygging før det skal svelges ned. Deretter vann som avslutning.

Når begynte vi å forhastig kaste i oss maten, glemme å tygge, og droppe rent vann som er et «must» i fordøyelsesprossen??

Når glemte vi å lovprise denne fantastiske boligen som vår kropp er-en bolig vi får bo i, som bærer oss, som beskytter og lar oss utfolde oss fysisk?

Tenk, denne kroppen skal være vår følgesvenn så lenge vi lever. Kanskje vi skulle stoppe opp noen minutter, fundere og si til oss selv- Denne kroppen skal jeg fylle med rent drivstoff-så godt jeg kan- , holde den ren innvendig som utvendig.

Start med å tygge maten godt-minimum 35 gng-før du svelger ned . Slapp av den tiden du spiser og kjenn matsmaken-før det kommer du til å gjøre- og avslutt med et stort glass med RENT VANN.

Velbekommen,- du har startet på veien mot ei bedre helse.

Neste epistel kommer snart! Vi trenger ikke tre mager for å nyttiggjøre oss maten, men lær av kua: TYGG godt før du svelger ned ;D

Leave a Reply

Legg igjen en kommentar!

Notify of
avatar
wpDiscuz