Friske fraspark mot vår og helse

ETT TILBAKEBLIKK:

April måned er kommet, sola varmer og snart svinser vi atter rundt i lettere klær, kanskje barbent mens vind og sol rusker i håret.

Mange tanker kommer og går:  Guuuud hvor blek jeg er og blå jeg er, kanskje jeg ikke passer sommerklærne-spist for mye, magen strutter, underhaken henger og bollekinnene forteller sitt – med et resignert og irritert sukk minnes jeg kveldskos i matfatet, mindre aktiviteter og kroing under pleddet med  noe snadder i kveldsmørket. At fordøyelsen ikke fungerte, var no dritt!

Og så banket våren på døra!!!

Hm, hardnakket trening, «halsing» med joggesko på beina langs veiene med tunga hengende som et slips ut, mens alle atributter rister og duver fra topp til tå! Å skrekk og gru!!!

Eller er det nå så ille?? Og kan noe gjøres uten at livet omtrent står på spill hver eneste vår??

Joda, alt kan gjøres hvis man vil, det kreves bare litt engasjement og viljestyrke,-ja…. og egenerkjennelse.

Altså, kjære venn:

1. Aksepter hvordan nettopp du er bygd- og gjør det beste ut av det.   2. Vær glad i kroppen din, ja, du leser riktig! -for den vil tjene deg.       3. bli bevist hva du fyller den med, og den vil fryde seg!-hvis drivstoffet er sunt og livskraftig.                                                                                 4. Start aksjon: tømming av rusk og rask fra alle kroppens kriker og kroker, i et forsvarlig tempo, men ikke så du sovner eller lurer deg selv. Forstå at det tar litt tid, for «Rom» ble ikke bygd på en dag.              5. Ros deg selv for ENDELIG ta vettug affære på veien mot våren.

OG NYT LIVET NÅR KROPPEN ER REN OG VAKKER-INNVENDIG SOM UTVENDIG-NØYAKTIG SOM NETTOPP DU ER SKAPT FRA NATURENS SIDE.  NÅ KAN SOMMER’N KOMME, OG RESTEN AV ÅRET LIKE SÅ!!!

-og det funker faktisk! For jeg tok «skjea i en annen hånd», og innså at nettopp jeg var den som måtte ta en avgjørelse på hvordan min kropp skulle behandles-som en søppelbøtte eller en med ydmykhet og ærefrykt.

Ærefrykten vant etter en «grusom» befaring i speilet- for deretter å skride på -min Tanita bodyscanner- vekt som nådeløst fortalte meg  at min «biologiske alder var……78 år!!!!!- ikke 59 som jeg akkurat var blitt!

Sjokket hadde full virkning, såvel mentalt som fysisk. Kroppen var tjenestevillig og frydet seg over sin nyvunne hverdag med riktig næring. I løpet av noen få uker var fysisk fosting endel av hverdagen, vekta regulerte seg og formen glitret med sitt nærvær.

Og det beste av alt: jeg elsker meg selv-akkurat som jeg er nå, for det er riktig: DET ER KUN JEG SOM KAN TA VARE PÅ MEG SELV!

Leave a Reply

Legg igjen en kommentar!

Notify of
avatar
wpDiscuz